torsdag 22. desember 2011

God Jul!


Bare innom for å ønske deg en skikkelig god jul!
 Håper du får kost deg masse med familie og venner, får spist masse god mat, og får noen fine gaver :) Men mest av alt håper jeg at du får litt ekstra tid med Han vi skal feire, vår kjære Frelser.
God jul fra meg til deg med den vakreste julesangen jeg vet!
(litt kjipt at det ikke var noen bilder på denne, men sangen er nydelig)


fredag 16. desember 2011

Trygg


Etter jeg skrev det forrige innlegget har jeg hatt noen tøffe dager...Plutselig kom frykten, og det som jeg følte jeg på mange måter var ferdig med var der igjen...
Det var akkurat som om jeg ble testet fordi jeg hadde vært frimodig og delt det med noen.
I sånne øyeblikk mister jeg motet, og tenker at å dele sine erfaringer har lite hensikt, spesielt hvis ikke man ikke er kommet ordentlig igjennom, og er fri.
Men på den andre siden, er vi jo alle mennesker. Vi både tror og tviler. Vi kan erobre verden den ene dagen, og grave oss ned i et hull den andre.
Jeg blir fremdeles lammet av frykt. Jeg gleder meg skikkelig til jul, men jeg gruer meg også fordi den minner meg ekstra på en jeg savner og har mistet. Jeg har mine oppturer og nedturer. MEN jeg vet at jeg er trygg hos Han, at Han støtter meg og bærer meg...gjennom alt!

søndag 4. desember 2011

Redd


Da vi fikk vårt andre barn gikk jeg igjennom en lang prosess der frykt holdt på å binde meg opp. Jeg var livredd for at guttene skulle bli syk og dø, og at jeg selv skulle dø. Jeg har alltid vært kjempe glad i å reise, men å sette seg på et fly føltes som en dødsdom. Jeg var redd for det meste, og gikk ofte å la meg tidlig bare fordi jeg ikke orket å sitte oppe og være redd. Det var bedre å sove.
Jeg hadde nok en form for barseldepresjon, men der og da føles det som om det aldri skulle gå over. Jeg var redd dette kom til å bli mitt nye liv - en frynsete, redd mamma som helst ville sitte hjemme i sofaen og strikke og ikke treffe folk. Selv om jeg la meg tidlig var det vanskelig å få sove, og mange ganger sang jeg da en sang inni meg om igjen og om igjen til jeg sovnet:

“Jesus, min Jesus, la meg være nær deg. Alt jeg behøver er å få hos deg.
Å være nær deg, bare stå tett inntil deg, er mer enn nok for meg, Jesus kom nær!”

Det hjalp. Jesus var nær. Jeg snakket også en del med mamma og med mannen min, og de ba for meg flere ganger. Gradvis slapp frykten, og gleden kom tilbake.
Det hender ennå at jeg er redd, men ikke på samme måte. Da også tenker jeg på den sangen, og jeg vet hvor jeg skal henvende meg for å få frykten til å slippe taket. Det er så godt å vite at Jesus er der "no matter what"!

mandag 28. november 2011

Adventstid


Advent.
En tid for å vente, for å glede seg, familietid, kosetid. En fin tid!
Men også en tid mange gruer seg til. En tid der man føler seg ekstra alene, der savnet er ekstra stort, der sorgen er for tung å bære. 
Da er det godt å vite at man ikke er alene, at Han er der i alle livets situasjoner. At han bærer oss når vi ikke klarer å gå selv, og at han kan snu sorgen til glede for oss.
Når advent og jul er en fin tid kan man jo gjøre noe ekstra for dem som ikke har det så bra. Det er absolutt en tid for å bry seg!!

søndag 20. november 2011

Som et spedbarn


Jeg holder på å lese boka "Når mor ber...lytter Gud" av Cheri Fuller, og jeg lærer så mye. Jeg er veldig glad i utsagn og illustrasjoner som forklarer ting på en lett og forståelig måte. De gir meg a-ha-opplevelser, og hjelper meg å forstå Guds hjerte på en ny eller anerledes måte.
I det siste kapitlet jeg leste var det noen sitater av Ole Hallesby, en kjent norsk teolog...
- "Bønn er for de hjelpeløse."
- Han sier at vi skal komme til Gud og "overgi oss som et spedbarn overgir seg til morens omsorg. Ditt lille spedbarn kan ikke formulere en eneste bønn til deg i ord. Og likevel ber den lille så godt han kan. Han kan riktignok bare skrike. Men du forstår godt hva han vil ha. Ja, den lille behøver ikke en gang å skrike. Du trenger bare å se ham så hjelpeløst avhengig av deg, så stiger det en bønn til ditt morshjerte, en bønn som er sterkere enn alle hans skrik.
På samme måte som vi hører og reagerer overfor et spedbarn, reagerer Gud overfor oss. Bare at Han gjør det fullkomment og evig!"

Er det ikke godt sagt? Og ikke minst trygt å vite at Guds omsorg er så uendelig stor?
Jeg kjenner jeg blir overveldet og takknemlig ♥

torsdag 17. november 2011

Kongsdøtre


I dag blir det et aldri så lite reklameinnlegg...
Jeg er med i et kvinnearbeid som heter Kongsdøtre. Vi har husmøter annenhver uke i Lyngdal og Søgne, og ønsket er å hjelpe kvinner ut av sorg, skyld, sår og skam og lede dem inn i alt Gud har for dem.
Denne høsten har vi gitt ut en bok med vitnesbyrd fra noen av de kvinnene som er med i Kongsdøtre, der de forteller om sin vei ut i frihet. Blant annet forteller min mamma om hvordan det var å miste lillebroren min. Boka er ikke så tjukk, men veldig bra. Overskuddet av boksalget går til Heidi Bakers fantastiske arbeid i Mosambik, Iris Ministry.
Boka koster 240 kr. Ta kontakt på mail hvis du kunne tenke deg en.
Et lite julegavetips med mening ;)

tirsdag 15. november 2011

Bønn


"Bønn er hjertets uttrykksmåte i samtale med Gud.
Jo mer naturlig bønnen er, desto mer virkelig blir Han.
Det har blitt så enkelt for meg: bønn er en dialog mellom to personer som elsker hverandre."
Rosalind Rinker

Bildet er lånt her.

torsdag 10. november 2011

Gode gjerninger?

Jeg er så glad for at jeg er frelst av nåde. At jeg ikke trenger å prestere noe for å kalles Guds barn, eller for å fortjene Hans kjærlighet. Det er ikke på grunn av det jeg gjør, men på tross av...
Likevel tror jeg at det jeg gjør er viktig. Her en dag leste jeg et bibelvers som underbygger det:

"Men da Guds, vår Frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste Han oss, ikke av gjerninger som vi hadde gjort i rettferdighet, men etter sin barmhjertighet, ved gjenfødelsens og fornyelsens bad ved Den Hellige Ånd, som Han rikelig øste ut over oss ved Jesus Kristus, vår Frelser, for at vi, etter å ha blitt rettferdiggjort ved Hans nåde, skulle bli arvinger ifølge håpet om evig liv. Dette er et troverdig ord, og dette vil jeg at du hele tiden skal understreke når du underviser, for at de som er kommet til tro på Gud, skal være nøye med å ta vare på gode gjerninger. Slike gjerninger er gode og nyttige for menneskene." Titus.3.4-8

Det er et ordtak som sier: "Det du gjør taler så høyt at jeg kan ikke høre hva du sier."
Selv om ikke gjerningene frelser oss tror jeg de er viktige i vår relasjon med andre mennesker. Om man sier en ting, og gjør noe annet gjør det noe med troverdigheten vår.
Det finnes så mange mennesker rundt oss som trenger gode gjerninger, som trenger at noen ser dem eller gjør noe for dem.
Forrige måned var det Rosa sløyfe-måned, TV-aksjonen, og i tillegg var jeg på et par arrangementer som begge presenterte ulike hjelpeprosjekter i Afrika. Jeg følte veldig på den store nøden som finnes i verden i dag, og tenkte mye på hva jeg kunne gjøre. Jeg var nesten klar til å sette meg på et fly og dra for å hjelpe, men det er lettere sagt enn gjort. Jeg kan gi penger, og jeg kan be. Og så kan jeg gjøre noe for dem som er i min nærhet - be noen på middag, gi noen en blomst eller en klem, være en god venn.
Jesus sa jo: "Det du gjorde mot en av disse mine minste, det gjorde du mot meg."
Jeg tror at hvis vi ser verden rundt oss gjennom Jesu øyne så kan vi ikke gjøre annet enn å hjelpe....ikke fordi vi skal få heder og ære, men fordi kjærligheten driver oss til handling...

mandag 31. oktober 2011

Et vakkert fellesskap

I dag vil jeg dele noen linjer fra andaktsboka mi. Leste dem i dag tidlig, og de gikk rett til hjerte...
"It's not necessary to be continually speaking to God, or always hearing from God, in order to have communion or fellowship with Him, for there is an unspeakable fellowship that is sweeter than words. A little child can sit all day long beside his mother, totally engrossed in his playing, while his mother is consumed by her work, and although both are busy and few words are spoken by either, they are in perfect fellowship. The child knows his mother is there, and she knows that he is all right.
In the same way, a believer and his Savior can continue many hours in the silent fellowship of love. Ant although the believer may be busy with the ordinary things of life, he can be mindful that every detail of his life is touched by the character of God's presence, and can have the awareness of His approval and blessing." (October 31, "Streams in the Desert", L.B.Cowman)
Nydelig ♥
Tenk å leve og hvile i den vissheten og tryggheten at Gud er nær hele tiden! Han hvisker deg stadig hemmligheter i øret, og du kan når som helst prate med Han. Eller du kan bare være i Hans nærhet.




torsdag 20. oktober 2011

En mors bønn

I det siste har jeg tenkt mye på guttene mine, og hva jeg som mamma kan gjøre for å lære dem opp i troen på Jesus, og for at de skal få et personlig forhold til Ham. Det er virkelig mitt ønske at de skal få det, men ingen selvfølge..
Jeg kjenner mer enn noen gang på den enorme oppgaven jeg har som rollemodell for dem. Hva jeg sier, og ikke minst, hva jeg gjør har så mye å si på hvordan de vil utvikle seg, hvilke holdninger og verdier de vil få.
Hvis jeg tenker for mye på det mister jeg nesten motet :)
Men samtidig vet jeg at jeg ikke er alene. Heldigvis er vi to foreldre, men enda mer heldigvis kan vi vende oss til Gud for visdom og rettledning.
Og en ting jeg kan gjøre, det er å be for dem.
Har nettopp kjøpt en bok om dette temaet så når jeg begynner å lese den kommer jeg nok tilbake til temaet her og, men har hørt en nydelig sang som jeg vil dele med dere:

A Mother's Prayer
Father, thank you for giving
me these precious little ones
Father, use me to show them
Your love
Keep them safe in Your arms
and let Your truth
Be their light and the
shepherd of their hearts

Lord, let peace, joy and
laughter surround them every
day
Be their guide when
decisions take place
Lord, protect them and hide
them in the shadow of Your
wings
I will trust in You and lay them in
Your care

Let Your presence be near
them every day and every
night
Please embrace, give them
comfort and peace
I will love them and bless them
through all of their lives
Let their path lead into
eternity.
Rigmor Daland

Skulle så gjerne gitt dere lydfilen, men finner ikke helt ut av det. CD'en sangen er hentet fra heter Never-ending Love, og kan virkelig anbefales. Sjekk ut www.rigmordaland.com for mer info.
Bildet er lånt fra Willow Tree.





mandag 17. oktober 2011

Våg å stole på Meg!


I går var vi på søndagstur til et fyr. Vi klatret opp og nøt den fantastiske utsikten. Da vi skulle gå ned igjen var første "etappe" en bratt stige. Jeg skulle gå først og deretter Junior. Han var ganske så redd og så ut til å ha liten tro på at dette skulle gå bra. Det krevde en del overtalelse og nesten tvang til å få han til å prøve seg. Vi som foreldre visste at det ville gå bra så lenge han fulgte våre råd, men han visste det tydligvis ikke.
Til slutt valgte han å stole på oss og klatret ned. Han lyste opp da han nådde bunnen av stigen: "Jeg klarte det, mamma! Det var jo ikke farlig jo!"
Da jeg la meg i går tenkte jeg på dette, og det var akkurat som Jesus sa: "Ser du, sånn kan du også være! Våg å stole på Meg!"
Han har så rett! Hvor mange ganger har jeg ikke vært livredd for å gjøre noe nytt? Redd for å ta en sjanse...redd for å miste kontrollen...redd for hva andre vil tro og mene...
Jeg vet jo så godt at Han passer på meg, at Han vet hva som er best for meg. Og jeg vil jo at Han skal ha kontrollen, men likevel...
Jeg tenkte på hvor sikker jeg som mamma var, på at det kom til å gå bra hvis Junior gjorde som jeg sa, og kjente at jeg ble litt frustrert når han ikke ville høre, og stole på meg....Kjenner Jesus noen gang på den frustrasjonen? Eller er Hans kjærlighet så mye større?
Jeg tror hvertfall Han blir minst like glad og stolt som jeg ble, når jeg våger å stole på Han og mestrer situasjonen, slik som Junior gjorde.

onsdag 12. oktober 2011

Gi en klem

"Hugging is healthy: it helps the body's immunity system, it keeps you healthier, it cures depression, it reduces stress, it induces sleep, it's invigorating, it's rejuvenating, it has no unpleasant side effects, and is nothing less than a miracle drug.

Hugging is all natural: it is organic, naturally sweet, it has no pesticides, no preservatives, no artificial ingredients, and is 100% wholesome.
Hugging is practically perfect: there are no movable parts, no batteries to replace, no periodic check-ups, has low energy consumption, high energy yield, is inflation-proof, non-fattening, has no monthly payments, no insurance requirements, is theft-proof, non-taxable, non-polluting, and is, of course, fully refundable."
Sharon Lindsey

Hørte dette "diktet" på et møte jeg var for en stund siden, og likte det veldig godt. Derfor vil jeg gjerne dele det med deg.
Med så mange fordeler som en klem har, burde vi være mye mer raus med å dele dem ut. Så herved er oppfordring gitt - gi noen en klem i dag! :)

Bildet er lånt fra Willow Tree som har så utrolig mange fine figurer - kunne gjerne hatt noen av dem...

tirsdag 4. oktober 2011

Vær stille


"Alene i håp til Gud, vær stille, min sjel, for fra Ham kommer mitt håp."
Salme 62.6

Å være stille innfor Gud er ikke alltid så lett, synes jeg.
Jeg kan godt lese Bibelen eller andaktsboka og be litt, men å bare være helt stille og meditere er vanskelig. Det er sikkert fordi jeg ikke er så veldig trent på det....
Når jeg leser og ber har jeg en tendens til å bli ukonsentrert etterhvert, og begynne å tenke på hva jeg skal gjøre etterpå. Alt som må gjøres i huset, maten som handles, gulv som må vaskes osv. Som småbarnsmamma kan livet være ganske så travelt til tider. Jeg føler at jeg ikke har tid til å bare sitte helt stille...
Men det er kanskje akkurat det jeg burde jeg gjort!
Brukt litt tid av og til på å være helt stille og tenke på Gud, på alle Hans løfter og Hans storhet. Gi Han tid til å tale til meg. Gi meg tid til å lære meg å lytte til Hans hjerte.
Jeg tror, og vet vel egentlig og, av erfaring, at ved å gjøre nettopp dette blir jeg mindre stresset, får mer energi og overskudd. Jeg føler meg mer hel og samlet.
Lær meg, Gud å være stille sammen med deg!

onsdag 28. september 2011

Takknemlig


Jeg sitter her og tenker over dagen i dag...
Guttene mine og jeg har hatt fri i dag og kost oss masse sammen. Vi har gått på tur, hatt besøk av gode venner, vært på lekeplassen, lagd middag, kost på sofaen, lest bok og vært på dukketeaterforestilling. Dagen har vært travel og innholdsrik, men koselig.
Jeg kjenner jeg er trøtt, men takknemlig! Takknemlig for de to nydelige skattene vi er blitt velsignet med. Takknemlig for at de friske og velskapte - det er ingen selvfølge. Takknemlig for at vi får bo her i dette landet og har det godt, for at vi har tak over hodet, mat på bordet og en seng å sove i - heller ingen selvfølge.
Det er godt å minne seg selv på alle grunnene jeg har til å være takknemlig. Mange av problemene og bekymringene jeg kan ha, blir plutselig så små og ubetydelige da.
Det er også godt å bringe den takknemligheten tilbake til Gud. Jeg tror Han virkelig liker å høre når jeg forteller Ham om de positive tingene som skjer i livet mitt. Jeg trenger ikke bare å henvende meg til Han når det er noe jeg trenger eller skulle ønske hadde vært anerledes. 
Ingenting er som å krype opp på Fars fang, og fortelle Ham hvordan jeg har det, og kjenne at Han er glad i meg og bryr seg om meg.

søndag 25. september 2011

Fotsporene

Jeg fortsetter litt i samme spor som sist.
Livet er ikke alltid lett - det kan jeg skrive under på, men jeg er overbevist om Gud er der sammen med meg i alle livets situasjoner, og det gjør det litt lettere og mye tryggere. Det kjente diktet "Fotsporene" er veldig kjært for meg, og det minner meg ofte på nettopp dette. Derfor vil jeg dele det med deg i dag:



En natt hadde en mann en drøm.
Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren!
Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne.
For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden;
det ene var hans egne, og det andre var Herrens.

Da det siste bildet fòr forbi over himmelen,
så han tilbake på fotsporene i sanden.
Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare et par fotspor.
Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.

Dette forsto han ikke, så han spurte Herren:
Herre, du sa engang at da jeg bestemte meg for å følge deg,
ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet var vanskeligst å leve,
da er det bare ett par fotspor.
Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?

Da svarte Herren: "Mitt kjære og dyrebare barn!
Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg.
De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst -
og du bare kan se ett spor i sanden,
det var de gangene jeg bar deg i armene mine"!

Bildet er lånt.

torsdag 22. september 2011

Tillit


Noe av det jeg kanskje synes er vanskeligst i min relasjon til Gud er å forstå hvorfor Han tillater at vonde ting skjer med barna hans.
Her en dag leste jeg noe i andaktsboka mi som ga meg litt mer forståelse. Det sto:

"Dear friend, you do not have to understand all God's ways of dealing with you. He does not expect you to understand them. You do not expect your children to understand everything you do - you simply want them to trust you. And someday you too will see the glory of God in the things you do not understand."
"Streams in the desert" av L.B.Cowman (20.sept)

Som mamma selv, ga dette litt mening. Det er mange ting jeg sier og gjør med barna mine som de ikke liker eller forstår. De kan bli sinte og frustrerte fordi de ikke er enige med meg eller synes jeg er urettferdig. Mens jeg på min side vet at det jeg gjør/sier er bra for dem fordi jeg vet mer enn dem. Jeg ser et større bilde enn det de ser.
Slik tror jeg det er med Gud også. Han ser mye mer og lengre, og vet mye mer enn meg. Og det er opp til meg å stole på Han. Å stole på at Han vet best, og at Han har kontroll, også når det ikke virker slik.
Ikke et lett tema dette, men ga hvertfall meg litt mer mening...

Bildet er lånt her.



mandag 19. september 2011

Rett fokus


"For øvrig, søsken, de ting som er sanne, de ting som er av god moral, de ting som er rettferdige, de ting som er rene, de ting som er verd å elske, de ting som det tales vel om, om det er et ærbart liv, og om det er noe som er verdt å bli rost, så legg dere alt dette på sinne!"
Fil.4.8

Min bønn er at hovedfokuset mitt i livet skal være på disse tingene, og ikke de som skaper bekymring og frykt. At jeg skal konsentrere meg om å elske de fantastiske menneskene som jeg har rundt meg, i stedet for å fokusere på dem som ikke er her lengre. At jeg skal strebe etter å snakke fint om mennesker i stedet for å være ei skikkelig sladrekjerring..
At jeg skal være rask med gi komplimenter og ros, og sen med å kritisere.
Heldigvis har jeg Jesus her til å hjelpe meg!


onsdag 14. september 2011

Gi med glede

"Men dette sier jeg, den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt. Og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
Enhver skal gi slik han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke motvillig eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
Og Gud er mektig til å la all nåde komme til dere i overflod, så dere alltid og i alle forhold skal ha nok av alt som trengs og overflod til all god gjerning."
2.Kor.9.6-8

Da jeg leste disse versene for en stund siden fikk de en ny betydning for meg. De er vers som veldig ofte blir lest i forbindelse med pengeinnsamlinger i menigheter og kirker, og de passer til dette.
Men plutselig slo det meg at det finnes veldig mange andre områder av livet det er vel så viktig å være en glad giver på, og som det er viktig å så rikelig for å få en rikelig høst.
Jeg kan bestemme meg for å være en god venn/nabo/kollega/kone/mamma, og deretter så med glede inn i de relasjonene.
Jeg kan velge å fokusere på at jeg høster det jeg sår, og derfor være bevisst på at jeg sår ting, ord og opplevelser som jeg helst vil høste.
Gjør jeg det sitter jeg igjen med en dobbel gevinst minst - jeg gleder menneskene rundt meg, og blir glad og velsignet selv når jeg ser at de blir glad, og når jeg høster det jeg har sådd.
Dette tror jeg jeg må bli litt flinkere til å praktisere :)

mandag 12. september 2011

Se på blomstene!


Blomster er noe av det vakreste som finnes, synes jeg. Og spesielt vakre, er små blomster, som denne, som vokser på plasser der man aldri skulle tro at den kunne overleve. Til tross for omstendighetene, står den der, rakrygget og vakker, som om det skulle være den største selvfølgelighet at den overlever i en bergsprekk.
Når jeg ser en slik blomst tenker jeg på hva Jesus en gang sa:

"Så hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser. De verken arbeider eller spinner.
Og likevel sier Jeg dere at selv ikke Salomo i all sin herlighet var oppkledd som en av disse.
Hvis nå Gud kler gresset på marken på denne måten, det som står i dag og blir kastet i ovnen i morgen, skal han ikke mye mer kle dere, dere lite troende?" (Matt.6.28-30)

Det er ikke lett å la være å bekymre seg, det er faktisk veldig vanskelig!
Men en slik vakker, liten blomst gir meg håp og tro på at Jesus er der for meg, at han bryr seg om og ser meg. Jeg tror ikke at å tro på Gud vil si å slippe unna alt som er vondt, tøft og vanskelig, men jeg tror at det vil si at jeg da har en som er der sammen med meg, midt i alt det vonde. En som deler mine gleder og sorger, som støtter meg når jeg trenger noen å lene meg til, en som bærer meg når jeg ikke klarer å gå selv, eller som løper og danser med meg når livet er som en lek.
Han har omsorg for meg!


lørdag 10. september 2011

Redd for sterke ord


Her er eg igjen, o Gud.
 Eg håpar det er greit.
 Som oftast brukar eg å be den lista som du veit, men no kjem eg for å sei deg noko du sa først til meg.
 Du skal få høyra at eg elskar deg.

 Eg elskar deg.
 Eg er redd for sterke ord.
 Men eg vil så gjerne bruka dei, for gleda er så stor.
 Eg elskar deg, ingen kjærleik er som din.
 Eg ville berre sei eg elskar deg.

 Eg har tenkt på bodet ditt, å elska Herren Gud,
 med hjarta, sjela. vitet mitt, men sanninga veit du.
 Gud eg klarar ikkje elska deg, for eg sjølv vil vera størst.
 Kun om eg mottek kjærleik frå deg først.

 Kan eg våga sei Eg elskar deg.
 Eg er redd for sterke ord.
Men eg vil så gjerne bruka dei, for gleda er så stor.
 Eg elskar deg, ingen kjærleik er som din.
Eg ville berre sei eg elskar deg.

Dette er teksten fra en nydelig sang, som kanskje er mest kjent fra Solveig Leithaug. Jeg hørte den første gang når jeg bare var 10-12 år gammel, og den fant med en gang veien til hjertet mitt. Den har betydd uendelig mye for meg, og gjør det fremdeles.
Noen ganger når jeg ikke vet hva jeg skal be synger jeg denne istedet...
Den oppsummerer på en måte nerven i kristenlivet mitt - det er jo det det hele handler om, at Gud elsker meg og derfor ga sin sønn for meg. Kan jeg gjøre noe annet enn å elske han tilbake?