mandag 31. oktober 2011

Et vakkert fellesskap

I dag vil jeg dele noen linjer fra andaktsboka mi. Leste dem i dag tidlig, og de gikk rett til hjerte...
"It's not necessary to be continually speaking to God, or always hearing from God, in order to have communion or fellowship with Him, for there is an unspeakable fellowship that is sweeter than words. A little child can sit all day long beside his mother, totally engrossed in his playing, while his mother is consumed by her work, and although both are busy and few words are spoken by either, they are in perfect fellowship. The child knows his mother is there, and she knows that he is all right.
In the same way, a believer and his Savior can continue many hours in the silent fellowship of love. Ant although the believer may be busy with the ordinary things of life, he can be mindful that every detail of his life is touched by the character of God's presence, and can have the awareness of His approval and blessing." (October 31, "Streams in the Desert", L.B.Cowman)
Nydelig ♥
Tenk å leve og hvile i den vissheten og tryggheten at Gud er nær hele tiden! Han hvisker deg stadig hemmligheter i øret, og du kan når som helst prate med Han. Eller du kan bare være i Hans nærhet.




torsdag 20. oktober 2011

En mors bønn

I det siste har jeg tenkt mye på guttene mine, og hva jeg som mamma kan gjøre for å lære dem opp i troen på Jesus, og for at de skal få et personlig forhold til Ham. Det er virkelig mitt ønske at de skal få det, men ingen selvfølge..
Jeg kjenner mer enn noen gang på den enorme oppgaven jeg har som rollemodell for dem. Hva jeg sier, og ikke minst, hva jeg gjør har så mye å si på hvordan de vil utvikle seg, hvilke holdninger og verdier de vil få.
Hvis jeg tenker for mye på det mister jeg nesten motet :)
Men samtidig vet jeg at jeg ikke er alene. Heldigvis er vi to foreldre, men enda mer heldigvis kan vi vende oss til Gud for visdom og rettledning.
Og en ting jeg kan gjøre, det er å be for dem.
Har nettopp kjøpt en bok om dette temaet så når jeg begynner å lese den kommer jeg nok tilbake til temaet her og, men har hørt en nydelig sang som jeg vil dele med dere:

A Mother's Prayer
Father, thank you for giving
me these precious little ones
Father, use me to show them
Your love
Keep them safe in Your arms
and let Your truth
Be their light and the
shepherd of their hearts

Lord, let peace, joy and
laughter surround them every
day
Be their guide when
decisions take place
Lord, protect them and hide
them in the shadow of Your
wings
I will trust in You and lay them in
Your care

Let Your presence be near
them every day and every
night
Please embrace, give them
comfort and peace
I will love them and bless them
through all of their lives
Let their path lead into
eternity.
Rigmor Daland

Skulle så gjerne gitt dere lydfilen, men finner ikke helt ut av det. CD'en sangen er hentet fra heter Never-ending Love, og kan virkelig anbefales. Sjekk ut www.rigmordaland.com for mer info.
Bildet er lånt fra Willow Tree.





mandag 17. oktober 2011

Våg å stole på Meg!


I går var vi på søndagstur til et fyr. Vi klatret opp og nøt den fantastiske utsikten. Da vi skulle gå ned igjen var første "etappe" en bratt stige. Jeg skulle gå først og deretter Junior. Han var ganske så redd og så ut til å ha liten tro på at dette skulle gå bra. Det krevde en del overtalelse og nesten tvang til å få han til å prøve seg. Vi som foreldre visste at det ville gå bra så lenge han fulgte våre råd, men han visste det tydligvis ikke.
Til slutt valgte han å stole på oss og klatret ned. Han lyste opp da han nådde bunnen av stigen: "Jeg klarte det, mamma! Det var jo ikke farlig jo!"
Da jeg la meg i går tenkte jeg på dette, og det var akkurat som Jesus sa: "Ser du, sånn kan du også være! Våg å stole på Meg!"
Han har så rett! Hvor mange ganger har jeg ikke vært livredd for å gjøre noe nytt? Redd for å ta en sjanse...redd for å miste kontrollen...redd for hva andre vil tro og mene...
Jeg vet jo så godt at Han passer på meg, at Han vet hva som er best for meg. Og jeg vil jo at Han skal ha kontrollen, men likevel...
Jeg tenkte på hvor sikker jeg som mamma var, på at det kom til å gå bra hvis Junior gjorde som jeg sa, og kjente at jeg ble litt frustrert når han ikke ville høre, og stole på meg....Kjenner Jesus noen gang på den frustrasjonen? Eller er Hans kjærlighet så mye større?
Jeg tror hvertfall Han blir minst like glad og stolt som jeg ble, når jeg våger å stole på Han og mestrer situasjonen, slik som Junior gjorde.

onsdag 12. oktober 2011

Gi en klem

"Hugging is healthy: it helps the body's immunity system, it keeps you healthier, it cures depression, it reduces stress, it induces sleep, it's invigorating, it's rejuvenating, it has no unpleasant side effects, and is nothing less than a miracle drug.

Hugging is all natural: it is organic, naturally sweet, it has no pesticides, no preservatives, no artificial ingredients, and is 100% wholesome.
Hugging is practically perfect: there are no movable parts, no batteries to replace, no periodic check-ups, has low energy consumption, high energy yield, is inflation-proof, non-fattening, has no monthly payments, no insurance requirements, is theft-proof, non-taxable, non-polluting, and is, of course, fully refundable."
Sharon Lindsey

Hørte dette "diktet" på et møte jeg var for en stund siden, og likte det veldig godt. Derfor vil jeg gjerne dele det med deg.
Med så mange fordeler som en klem har, burde vi være mye mer raus med å dele dem ut. Så herved er oppfordring gitt - gi noen en klem i dag! :)

Bildet er lånt fra Willow Tree som har så utrolig mange fine figurer - kunne gjerne hatt noen av dem...

tirsdag 4. oktober 2011

Vær stille


"Alene i håp til Gud, vær stille, min sjel, for fra Ham kommer mitt håp."
Salme 62.6

Å være stille innfor Gud er ikke alltid så lett, synes jeg.
Jeg kan godt lese Bibelen eller andaktsboka og be litt, men å bare være helt stille og meditere er vanskelig. Det er sikkert fordi jeg ikke er så veldig trent på det....
Når jeg leser og ber har jeg en tendens til å bli ukonsentrert etterhvert, og begynne å tenke på hva jeg skal gjøre etterpå. Alt som må gjøres i huset, maten som handles, gulv som må vaskes osv. Som småbarnsmamma kan livet være ganske så travelt til tider. Jeg føler at jeg ikke har tid til å bare sitte helt stille...
Men det er kanskje akkurat det jeg burde jeg gjort!
Brukt litt tid av og til på å være helt stille og tenke på Gud, på alle Hans løfter og Hans storhet. Gi Han tid til å tale til meg. Gi meg tid til å lære meg å lytte til Hans hjerte.
Jeg tror, og vet vel egentlig og, av erfaring, at ved å gjøre nettopp dette blir jeg mindre stresset, får mer energi og overskudd. Jeg føler meg mer hel og samlet.
Lær meg, Gud å være stille sammen med deg!