Adventstid

Advent.

En tid for å vente, for å glede seg, familietid, kosetid. En fin tid!

Men også en tid mange gruer seg til. En tid der man føler seg ekstra alene, der savnet er ekstra stort, der sorgen er for tung å bære. 

Da er det godt å vite at man ikke er alene, at Han er der i alle livets situasjoner. At han bærer oss når vi ikke klarer å gå selv, og at han kan snu sorgen til glede for oss.

Når advent og jul er en fin tid kan man jo gjøre noe ekstra for dem som ikke har det så bra. Det er absolutt en tid for å bry seg!!

Som et spedbarn

Jeg holder på å lese boka "Når mor ber...lytter Gud" av Cheri Fuller, og jeg lærer så mye. Jeg er veldig glad i utsagn og illustrasjoner som forklarer ting på en lett og forståelig måte. De gir meg a-ha-opplevelser, og hjelper meg å forstå Guds hjerte på en ny eller anerledes måte.

I det siste kapitlet jeg leste var det noen sitater av Ole Hallesby, en kjent norsk teolog...

- "Bønn er for de hjelpeløse."

- Han sier at vi skal komme til Gud og "overgi oss som et spedbarn overgir seg til morens omsorg. Ditt lille spedbarn kan ikke formulere en eneste bønn til deg i ord. Og likevel ber den lille så godt han kan. Han kan riktignok bare skrike. Men du forstår godt hva han vil ha. Ja, den lille behøver ikke en gang å skrike. Du trenger bare å se ham så hjelpeløst avhengig av deg, så stiger det en bønn til ditt morshjerte, en bønn som er sterkere enn alle hans skrik.

På samme måte som vi hører og reagerer overfor et spedbarn, reagerer Gud overfor oss. Bare at Han gjør det fullkomment og evig!"

Er det ikke godt sagt? Og ikke minst trygt å vite at Guds omsorg er så uendelig stor?

Jeg kjenner jeg blir overveldet og takknemlig ♥

Kongsdøtre

I dag blir det et aldri så lite reklameinnlegg...

Jeg er med i et kvinnearbeid som heter Kongsdøtre. Vi har husmøter annenhver uke i Lyngdal og Søgne, og ønsket er å hjelpe kvinner ut av sorg, skyld, sår og skam og lede dem inn i alt Gud har for dem.

Denne høsten har vi gitt ut en bok med vitnesbyrd fra noen av de kvinnene som er med i Kongsdøtre, der de forteller om sin vei ut i frihet. Blant annet forteller min mamma om hvordan det var å miste lillebroren min. Boka er ikke så tjukk, men veldig bra. Overskuddet av boksalget går til Heidi Bakers fantastiske arbeid i Mosambik, Iris Ministry.

Boka koster 240 kr. Ta kontakt på mail hvis du kunne tenke deg en.

Et lite julegavetips med mening ;)

Bønn

"Bønn er hjertets uttrykksmåte i samtale med Gud.

Jo mer naturlig bønnen er, desto mer virkelig blir Han.

Det har blitt så enkelt for meg: bønn er en dialog mellom to personer som elsker hverandre."

Rosalind Rinker

Bildet er lånt her.

Gode gjerninger?

Jeg er så glad for at jeg er frelst av nåde. At jeg ikke trenger å prestere noe for å kalles Guds barn, eller for å fortjene Hans kjærlighet. Det er ikke på grunn av det jeg gjør, men på tross av...

Likevel tror jeg at det jeg gjør er viktig. Her en dag leste jeg et bibelvers som underbygger det:

"Men da Guds, vår Frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste Han oss, ikke av gjerninger som vi hadde gjort i rettferdighet, men etter sin barmhjertighet, ved gjenfødelsens og fornyelsens bad ved Den Hellige Ånd, som Han rikelig øste ut over oss ved Jesus Kristus, vår Frelser, for at vi, etter å ha blitt rettferdiggjort ved Hans nåde, skulle bli arvinger ifølge håpet om evig liv. Dette er et troverdig ord, og dette vil jeg at du hele tiden skal understreke når du underviser, for at de som er kommet til tro på Gud, skal være nøye med å ta vare på gode gjerninger. Slike gjerninger er gode og nyttige for menneskene." Titus.3.4-8

Det er et ordtak som sier: "Det du gjør taler så høyt at jeg kan ikke høre hva du sier."

Selv om ikke gjerningene frelser oss tror jeg de er viktige i vår relasjon med andre mennesker. Om man sier en ting, og gjør noe annet gjør det noe med troverdigheten vår.

Det finnes så mange mennesker rundt oss som trenger gode gjerninger, som trenger at noen ser dem eller gjør noe for dem.

Forrige måned var det Rosa sløyfe-måned, TV-aksjonen, og i tillegg var jeg på et par arrangementer som begge presenterte ulike hjelpeprosjekter i Afrika. Jeg følte veldig på den store nøden som finnes i verden i dag, og tenkte mye på hva jeg kunne gjøre. Jeg var nesten klar til å sette meg på et fly og dra for å hjelpe, men det er lettere sagt enn gjort. Jeg kan gi penger, og jeg kan be. Og så kan jeg gjøre noe for dem som er i min nærhet - be noen på middag, gi noen en blomst eller en klem, være en god venn.

Jesus sa jo: "Det du gjorde mot en av disse mine minste, det gjorde du mot meg."

Jeg tror at hvis vi ser verden rundt oss gjennom Jesu øyne så kan vi ikke gjøre annet enn å hjelpe....ikke fordi vi skal få heder og ære, men fordi kjærligheten driver oss til handling...