torsdag 22. desember 2011

God Jul!


Bare innom for å ønske deg en skikkelig god jul!
 Håper du får kost deg masse med familie og venner, får spist masse god mat, og får noen fine gaver :) Men mest av alt håper jeg at du får litt ekstra tid med Han vi skal feire, vår kjære Frelser.
God jul fra meg til deg med den vakreste julesangen jeg vet!
(litt kjipt at det ikke var noen bilder på denne, men sangen er nydelig)


fredag 16. desember 2011

Trygg


Etter jeg skrev det forrige innlegget har jeg hatt noen tøffe dager...Plutselig kom frykten, og det som jeg følte jeg på mange måter var ferdig med var der igjen...
Det var akkurat som om jeg ble testet fordi jeg hadde vært frimodig og delt det med noen.
I sånne øyeblikk mister jeg motet, og tenker at å dele sine erfaringer har lite hensikt, spesielt hvis ikke man ikke er kommet ordentlig igjennom, og er fri.
Men på den andre siden, er vi jo alle mennesker. Vi både tror og tviler. Vi kan erobre verden den ene dagen, og grave oss ned i et hull den andre.
Jeg blir fremdeles lammet av frykt. Jeg gleder meg skikkelig til jul, men jeg gruer meg også fordi den minner meg ekstra på en jeg savner og har mistet. Jeg har mine oppturer og nedturer. MEN jeg vet at jeg er trygg hos Han, at Han støtter meg og bærer meg...gjennom alt!

søndag 4. desember 2011

Redd


Da vi fikk vårt andre barn gikk jeg igjennom en lang prosess der frykt holdt på å binde meg opp. Jeg var livredd for at guttene skulle bli syk og dø, og at jeg selv skulle dø. Jeg har alltid vært kjempe glad i å reise, men å sette seg på et fly føltes som en dødsdom. Jeg var redd for det meste, og gikk ofte å la meg tidlig bare fordi jeg ikke orket å sitte oppe og være redd. Det var bedre å sove.
Jeg hadde nok en form for barseldepresjon, men der og da føles det som om det aldri skulle gå over. Jeg var redd dette kom til å bli mitt nye liv - en frynsete, redd mamma som helst ville sitte hjemme i sofaen og strikke og ikke treffe folk. Selv om jeg la meg tidlig var det vanskelig å få sove, og mange ganger sang jeg da en sang inni meg om igjen og om igjen til jeg sovnet:

“Jesus, min Jesus, la meg være nær deg. Alt jeg behøver er å få hos deg.
Å være nær deg, bare stå tett inntil deg, er mer enn nok for meg, Jesus kom nær!”

Det hjalp. Jesus var nær. Jeg snakket også en del med mamma og med mannen min, og de ba for meg flere ganger. Gradvis slapp frykten, og gleden kom tilbake.
Det hender ennå at jeg er redd, men ikke på samme måte. Da også tenker jeg på den sangen, og jeg vet hvor jeg skal henvende meg for å få frykten til å slippe taket. Det er så godt å vite at Jesus er der "no matter what"!