Har tenkt en del på drømmer i det siste. Har lest blogginnlegg om noen som har oppnådd en drøm, og har postet et par innlegg på den andre bloggen min om mennesker jeg kjenner som lever ut drømmene sine.
Jeg blir inspirert og imponert over mennesker som våger å satse på drømmen sin.
I tenårene hadde jeg en haug med drømmer...typiske jentedrømmer om den perfekte mannen, en idyllisk familie, en god utdannelse, reiser osv, men også drømmer om hva jeg skulle oppleve i mitt liv med Gud. Jeg hørte undervisning om viktigheten av å drømme drømmer som var større enn en selv, slik at man virkelig trengte Gud for at de skulle gå i oppfyllelse...
Mange av drømmene har gått i oppfyllelse, både "de vanlige" og "de åndelige", noen har blitt bedre enn forventet og noen har blitt forkastet underveis.
Jeg drømmer fremdeles, men har nok en tendens til å avskrive de ganske fort med tanker som, at det hadde aldri gått, har ikke tid eller penger, er ikke flink nok, kanskje senere...
Den siste uka har jeg derimot tenkt, etter å ha blitt inspirert av disse som lever ut drømmene sine, at det er på tide å drømme igjen på ordentlig. Det er på tide å finne MIN drøm, og begynne å jobbe målbevisst mot at den skal gå i oppfyllelse....enten den er av "vanlig" eller "åndelig" art :)
Har du en drøm?
Bildet er lånt.
