I ukebladet Kamille leste jeg nettopp en nydelig historie om et ektepar som elsket hverandre hele livet, og døde med bare noen dagers mellomrom. De skulle ha feiret sin 73.bryllupsdag kort tid etter sin død. Familien forteller at de var svært forskjellige, og de hadde begge blitt spurt om ikke de heller vil hatt en annen, en som var mer lik dem selv. Det ville de absolutt ikke, de hadde valgt hverandre, og da var det noen ting de måtte forsake, sånn var det bare. De elsket hverandre til det siste, og viste kjærligheten sin.
Jeg leste historien med tårer i øynene, og beundring, men samtidig håp. Håp om å få oppleve det samme...
I en verden der det omtrent er blitt bytte- og returrett på ektefeller også, blir jeg så glad når noen velger å profilere kjærlighet som varer livet ut.
Kjærlighet handler om å GI og å få. Kanskje er vi mer opptatt av "what's in it for me?" enn "hva kan jeg gjøre for at ektefellen min skal føle seg elsket?"? Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden! Man får det ikke nødvendigvis bedre med en annen ektefelle. Hverdagen kommer dit også! (Snakker ikke om voldelige ekteskap eller utroskap)
Den dagen jeg leste historien var jeg litt sint og oppgitt på min kjære. I en hektisk småbarnshverdag er det ikke alltid så mye tid til hverandre, og det er lett å fokusere på alt som er feil eller som kunne vært bedre. Vi er ikke flink nok til å pleie og arbeide på kjærligheten!
Historien ga meg ny tro og nytt pågangsmot på at det går an. Drømmen om å bli gammel med min kjære overskygget plutselig alle de små hverdagslige bagatellene, og jeg så oss for meg: gammel og krokrygget i armene til hverandre ♥
Vi har jo lovet, innfor Gud, å elske hverandre i gode(null problem) og onde(her ligger utfordringen) dager, til døden skiller oss!!
Lånt fra Pinterest
Velkommen til nye følgere! Håper dere vil trives her!
Er i sommermodus, så det blir ikke så hyppige innlegg, men noen innimellom :)
Og DU rørte meg til tårer nå. Så nydelig med den livslange kjærligheten. Vet du, jeg skal innrømme at før jeg traff min kjære, hadde jeg ikke troen på hverken ekteskapet eller livslang kjærlighet. Jeg hadde sett for mange som gikk fra hverandre - og fortsatt er det altfor mange dessverre, men JEG har troen - på det livslange ekteskapet, og det handler om å pleie forholdet daglig - ikke bare av og til. Også kan det være lurt å ha noen leveregler, noen små "triks" man har seg i mellom og som bygger opp. Jeg syns dette var et nydelig innlegg Renate. Ønsker deg en skjønn sommer videre - og du, takk for fine ord hos meg også. Mange klemmer :))
SvarSlettNydelige og viktige ord. Takk igjen!! Og masse god sommer videre!!
SvarSlettSå vakkert. Takk for påminnelsen Renate!
SvarSlettFlott og rørende skrevet. Er så enig med deg, men det synes så lett for mange å gi opp, å det gjør meg trist og lei...
SvarSlettHeldigvis har vi en som gir oss styrken vi trenger uansett utfordring vi står i (selv om det av og til er vanskelig å se det)
Ønsker god sommer videre til deg. Klem Anne Lise