Blomster er noe av det vakreste som finnes, synes jeg. Og spesielt vakre, er små blomster, som denne, som vokser på plasser der man aldri skulle tro at den kunne overleve. Til tross for omstendighetene, står den der, rakrygget og vakker, som om det skulle være den største selvfølgelighet at den overlever i en bergsprekk.
Når jeg ser en slik blomst tenker jeg på hva Jesus en gang sa:
"Så hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser. De verken arbeider eller spinner.
Og likevel sier Jeg dere at selv ikke Salomo i all sin herlighet var oppkledd som en av disse.
Hvis nå Gud kler gresset på marken på denne måten, det som står i dag og blir kastet i ovnen i morgen, skal han ikke mye mer kle dere, dere lite troende?" (Matt.6.28-30)
Det er ikke lett å la være å bekymre seg, det er faktisk veldig vanskelig!
Men en slik vakker, liten blomst gir meg håp og tro på at Jesus er der for meg, at han bryr seg om og ser meg. Jeg tror ikke at å tro på Gud vil si å slippe unna alt som er vondt, tøft og vanskelig, men jeg tror at det vil si at jeg da har en som er der sammen med meg, midt i alt det vonde. En som deler mine gleder og sorger, som støtter meg når jeg trenger noen å lene meg til, en som bærer meg når jeg ikke klarer å gå selv, eller som løper og danser med meg når livet er som en lek.
Han har omsorg for meg!
Fantastisk fin blogg!!! Gleder meg allerede til å følge den videre!! Fint hvis du vil be en liten bønn for meg. Jeg skal nemlig til Sandefjord på fredag og snakke om mye av det jeg skriver om på bloggen min på et kvinnemøte/boklansering.
SvarSlettPrøver igjen;-)
SvarSlettSpennende blogg! Hobby er absolutt morro, men dette gir dypere mening, rom for ettertanke og refleksjon over hverdagen og livet. Viktig i dag hvor vi bare suser avgårde. Meget bra initiativ, Renate! Følger med på hverdagsliv også, men vil nok kommer oftere innom her :-)
You can do it! ;-) klem m