Da vi fikk vårt andre barn gikk jeg igjennom en lang prosess der frykt holdt på å binde meg opp. Jeg var livredd for at guttene skulle bli syk og dø, og at jeg selv skulle dø. Jeg har alltid vært kjempe glad i å reise, men å sette seg på et fly føltes som en dødsdom. Jeg var redd for det meste, og gikk ofte å la meg tidlig bare fordi jeg ikke orket å sitte oppe og være redd. Det var bedre å sove.
Jeg hadde nok en form for barseldepresjon, men der og da føles det som om det aldri skulle gå over. Jeg var redd dette kom til å bli mitt nye liv - en frynsete, redd mamma som helst ville sitte hjemme i sofaen og strikke og ikke treffe folk. Selv om jeg la meg tidlig var det vanskelig å få sove, og mange ganger sang jeg da en sang inni meg om igjen og om igjen til jeg sovnet:
“Jesus, min Jesus, la meg være nær deg. Alt jeg behøver er å få hos deg.
Å være nær deg, bare stå tett inntil deg, er mer enn nok for meg, Jesus kom nær!”
Det hjalp. Jesus var nær. Jeg snakket også en del med mamma og med mannen min, og de ba for meg flere ganger. Gradvis slapp frykten, og gleden kom tilbake.
Det hender ennå at jeg er redd, men ikke på samme måte. Da også tenker jeg på den sangen, og jeg vet hvor jeg skal henvende meg for å få frykten til å slippe taket. Det er så godt å vite at Jesus er der "no matter what"!
Takk for at du delte! Utrolig vondt å være herjet av frykten..Kjenner meg igjen, dessverre. Gla for å høre gleden er tilbake og at du er en erfaring rikere; du vet hvor du kan henvende deg om frykten prøver seg igjen. Og husk at "frykt ikke" står 365 ganger i Bibelen. En påminnelse for hver dag!klem til deg
SvarSlettTakk at du deler!
SvarSlettklem
Så flott å høre at du kjenner Han som alltid er der og støtter og hjelper. Så godt å oppleve, det. Gud velsigne mor og barn.
SvarSlettGod jul