Etter jeg skrev det forrige innlegget har jeg hatt noen tøffe dager...Plutselig kom frykten, og det som jeg følte jeg på mange måter var ferdig med var der igjen...
Det var akkurat som om jeg ble testet fordi jeg hadde vært frimodig og delt det med noen.
I sånne øyeblikk mister jeg motet, og tenker at å dele sine erfaringer har lite hensikt, spesielt hvis ikke man ikke er kommet ordentlig igjennom, og er fri.
Men på den andre siden, er vi jo alle mennesker. Vi både tror og tviler. Vi kan erobre verden den ene dagen, og grave oss ned i et hull den andre.
Jeg blir fremdeles lammet av frykt. Jeg gleder meg skikkelig til jul, men jeg gruer meg også fordi den minner meg ekstra på en jeg savner og har mistet. Jeg har mine oppturer og nedturer. MEN jeg vet at jeg er trygg hos Han, at Han støtter meg og bærer meg...gjennom alt!
Kjære deg, så leit å høre at dagene dine har vært vanskelige i det siste. Frykt er vondt og vanskelig å håndtere. Selv tror jeg så absolutt det du selv sier her, at du får noen prøvelser for å dele som du gjør. Det finnes en som ikke akkurat digger bloggen din, vet du... Men jeg gjør det! Og andre gjør det - og vi er mange som blir velsignet av alt det du skriver! Så igjen takk! Og du? Husk på at i Bibelen står det "frykt ikke" 365 ganger. En gang for hver dag. Det er et sterkt løfte fra Gud - frykt ikke, for Han går med deg - hele tiden -også inn i julehøytiden der savn og minner finnes. Så gjelder det å holde fast på det, og på den vissheten du har om at din trygghet, den finnes nettopp hos ham. Ønsker deg en god og trygg helg, jeg. Klem :)
SvarSlettTusen takk, Spirea! Det varmet skikkelig mye!!
SvarSlettKlem tilbake ;)