søndag 1. juli 2012

Livslang kjærlighet?


I ukebladet Kamille leste jeg nettopp en nydelig historie om et ektepar som elsket hverandre hele livet, og døde med bare noen dagers mellomrom. De skulle ha feiret sin 73.bryllupsdag kort tid etter sin død. Familien forteller at de var svært forskjellige, og de hadde begge blitt spurt om ikke de heller vil hatt en annen, en som var mer lik dem selv. Det ville de absolutt ikke, de hadde valgt hverandre, og da var det noen ting de måtte forsake, sånn var det bare. De elsket hverandre til det siste, og viste kjærligheten sin.
Jeg leste historien med tårer i øynene, og beundring, men samtidig håp. Håp om å få oppleve det samme...
I en verden der det omtrent er blitt bytte- og returrett på ektefeller også, blir jeg så glad når noen velger å profilere kjærlighet som varer livet ut.
Kjærlighet handler om å GI og å få. Kanskje er vi mer opptatt av "what's in it for me?" enn "hva kan jeg gjøre for at ektefellen min skal føle seg elsket?"? Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden! Man får det ikke nødvendigvis bedre med en annen ektefelle. Hverdagen kommer dit også! (Snakker ikke om voldelige ekteskap eller utroskap)
Den dagen jeg leste historien var jeg litt sint og oppgitt på min kjære. I en hektisk småbarnshverdag er det ikke alltid så mye tid til hverandre, og det er lett å fokusere på alt som er feil eller som kunne vært bedre. Vi er ikke flink nok til å pleie og arbeide på kjærligheten!
Historien ga meg ny tro og nytt pågangsmot på at det går an. Drømmen om å bli gammel med min kjære overskygget plutselig alle de små hverdagslige bagatellene, og jeg så oss for meg: gammel og krokrygget i armene til hverandre ♥
Vi har jo lovet, innfor Gud, å elske hverandre i gode(null problem) og onde(her ligger utfordringen) dager, til døden skiller oss!!

Lånt fra Pinterest

Velkommen til nye følgere! Håper dere vil trives her!
Er i sommermodus, så det blir ikke så hyppige innlegg, men noen innimellom :)


fredag 1. juni 2012

Å møte døden


Ikke verdens mest oppmuntrende tittel i dag, men innlegget er ment oppmuntrende... :)

Har nettopp hørt en podcast jeg sterkt vil anbefale deg og høre. Søk på Salem Kristiansand på Itunes. Talen heter "Døden" og er av Pål Helmersen.
Pål mistet kona si, Brita, i kreft for et par år siden, og her forteller han sitt sterke vitnesbyrd om møtet med sorg og død, og veien videre. En veldig sterk historie!

Jeg møtte selv døden, hardt og brutalt, for 9 år siden da lillebroren min på 12 år plutselig og uventet døde.
Årene etterpå har vært mye! De har gått fra sorg til glede og tilbake til sorg igjen. Det har føltes urettferdig! Jeg har vært sint! Skikkelig forbanna, men også bunnløst fortvilet! Hvorfor tillot Gud dette? Hvorfor er døden og sorg en del av livet? Kan vi ikke bare være lykkelig?
Jeg har ikke fått svar på alle spørsmålene mine, men gjennom det hele har jeg kommet nærmere Gud. Jeg har innsett at uten at Han bærer meg og støtter meg, klarer jeg meg ikke. Jeg er avhengig av Han!
Med Hans hjelp har jeg klart å akseptere og tilgi, unngått å bli bitter....
Sorg, smerte og død er en del av livet, vi kommer ikke utenom det, men det finnes en vei igjennom.
Og det er kanskje akkurat dette med livets store kontraster som gjør det så verdifullt.....på den ene siden bunnløs sorg og på den andre siden uendelig lykke.

Uff, var ikke så lett å få dette til å bli oppmuntrende, men jeg følte likevel at jeg skulle dele det i dag. Kanskje er det en som leser dette som er midt i den dypeste sorg - Da hjelper det kanskje å lese at det går an å komme igjennom, eller å vite at det finnes En som så gjerne vil bære deg og hjelpe deg når du trenger det.
Og jeg synes det er viktig og bra med sånne taler som Påls, som på en måte ufarliggjør døden litt...selv om det er sterkt og vondt å høre på, så skaper det også en lengsel etter en sterkere relasjon med Gud.

Bildet er fra Pinterest.


PS Takk for de hyggelig kommentarene dere legger igjen! Setter pris på hver og en, og blir oppmuntret av at dere blir oppmuntret :)

mandag 28. mai 2012

Du er vakker!!


Leste et nydelig sitat i et ukeblad her en dag:
"For vakre øyne, se etter det vakre i andre.
 For en flott kropp, del maten din med dem som sulter.
 For vakkert hår, la et barn dra fingrene gjennom det en gang om dagen.
Den ekte skjønnheten til en kvinne gjenspeiles i hennes sjel. Det er omsorgen hun gir andre, lidenskapen hun viser. Og denne skjønnheten vokser seg bare større og større med årene."
 Audrey Hepurn

Jeg synes det er så trist at så mange jenter (og gutter) går rundt med et skikkelig feil bilde av seg selv. De bruker så mye tid og energi på å tenke negative tanker om seg selv, og på å sammenligne seg med andre.
En venninne og jeg snakket her en dag om noen av kompleksene våre. Det viste seg at ingen av oss hadde i det hele tatt tenkt tanken på at den andre hadde det problemet som hun nevnte.
Jeg har for eksempel i mange år aldri gått med shorts pga mye hårvekst på lårene og fordi jeg aldri blir brun. Dette har tatt meg lang tid å innse at hårene kan fjernes om jeg vil, og det finnes mange andre som også har hvite bein. Dessuten har jeg lange, slanke bein som passer perfekt i shorts :)
Det er så trist at vi bruker så mye energi på dette når vi heller kan la det være, slappe av og være fri. Det er først da man får øynene opp for mennesker rundt seg som kanskje trenger et vennlig smil, en oppmuntring eller en god venn.
Du ER vakker!! Du er skapt i Guds bilde!
Du blir mye mer lagt merke til med å vise hvem du er på innsiden, med å være deg selv, enn med å se ut som en overlegen fotomodell!
Jeg er sikker på at alle mennesker har noe vakkert i seg. Alle er kanskje ikke sånn at man snur seg på gata etter dem, men når man blir kjent med dem så kommer det vakre fram...
Jobb heller med din indre skjønnheten, enn din ytre! Det ytre vil falme etterhvert uansett..
(Sier ikke at det er enten eller altså, håper du ser det, men det ytre er langt i fra viktigst.)
Husk:
DU ER VAKKER!!

Bildet er lånt fra Pinterest.



mandag 21. mai 2012

God's promise



Nok et nydelig bilde jeg har funnet på Pinterest.
Håper du har det bra, at du føler deg elsket, sett og betydningsfull
- FOR DET ER DU!!
 Uansett hvor du er i livet og hvordan livet ditt er..
Husk at Han er med, alltid!

tirsdag 1. mai 2012

Fortsett!



"Han gir den trette kraft,
og den som ikke har krefter,
gir han stor styrke.
         
   
Gutter blir trette og slitne,
unge menn snubler og faller.
         
   
Men de som venter på Herren,
får ny kraft,
de løfter vingene som ørnen,
de løper og blir ikke slitne,
de går og blir ikke trette."
Jes.40.29-31

Her en dag pratet jeg med ei venninne som hadde det litt vanskelig for tida. Etterpå klarte jeg ikke helt å la være å tenke på henne, og jeg ble minnet om disse ordene. Etter litt om og men tok jeg motet til meg og delte dem med henne - det kunne jo være at hun ville synes det var helt teit, og at de ikke passet i det hele tatt.
Jeg tok en sjanse, og det viste seg at det ble til stor oppmuntring, for oss begge. Herlig, ikke sant?
Kanskje du også trenger disse versene, eller å bli oppmuntret til å våge og handle på en ide eller tanke?!

Bildet er lånt fra Pinterest.

 

tirsdag 24. april 2012

He ♥ u!


Bare en liten oppmuntring på en tirsdagskveld!
(Dagene flyr litt her for tida, men jeg kommer plutselig sterkere tilbake)

Bildet er lånt fra Pinterest.

søndag 8. april 2012

Påskens budskap

I dag er det 1.Påskedag - dagen da Jesus sto opp fra de døde.
Påskebudskapet er helt enormt når man virkelig tar det innover seg, og tenker over det.
Tenk at Han var villig til å gå gjennom alt det bare for at vi skulle få evig liv! For en utrolig, fantastisk gave!


Jeg vil nok en gang dele noe fra boka jeg leser....
Jesus kom ikke bare for å frelse oss. Han ønsket mer for oss. Første gang Jesus sto fram og sa noe her på jorden siterte Han følgende:

"Herren Guds ånd er over meg,
for Herren har salvet meg.
Han har sendt meg
for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse,
for å forbinde dem som har et knust hjerte,
rope ut frihet for dem som er i fangenskap,
og frigjøring for dem som er bundet,

2 for å rope ut et nådens år fra Herren
og en hevnens dag fra vår Gud,
for å trøste alle som sørger,

3 og gi de sørgende i Sion
turban i stedet for aske,
gledens olje i stedet for sorg,
lovsangs drakt i stedet for motløs ånd.
De skal kalles Rettferds eiketrær
som Herren har plantet
for å vise sin herlighet."
Jes.61.1-3

Det var nok ikke tilfeldig at det var akkurat dette bibelverset Han valgte å sitere. Det sier noe om hvorfor Han kom, og hvilket oppdrag Han hadde. Han ville ikke bare redde oss fra døden, og gi oss evig liv.
Forfatterne av boka skriver at en god far ville ikke vært fornøyd med at datteren hans reddet livet i en bilulykke for så å bli liggende på sykehuset. Han ville ikke vært fornøyd før datteren var frisk igjen, helbredet. På samme måte kom ikke Jesus bare for å frelse oss, men for å helbrede oss og sette oss fri til å leve et liv sammen med Han.
Jesaja 61.1-3 omskrevet:

"Gud har sendt meg på et oppdrag.
Jeg har gode nyheter til deg.
Gud har sent meg for å gjenopprette og forløse noe.
Og det noe er deg.
Jeg er her for å gi deg tilbake hjertet ditt, og sette deg fri.
Jeg er rasende på Fienden som gjorde dette mot deg, og jeg vil sloss mot han.
La meg trøste deg.
For, kjære, det du har kjent som ødeleggende vil jeg gjøre til noe vakkert.
Din dypeste sorg vil jeg gjøre om til glede.
Og jeg vil kle hjertet ditt i takknemlig lovprisning i stedet for resignasjon og fortvilelse."
(egen oversettelse fra s.95 i "Captivating" av John og Stasi Eldredge)

Jeg håper at disse ordene kan bli like levende og oppmuntrende for deg som er for meg!
God påske!