Lykkelig?

De siste ukene har jeg tenkt mye på dette med å være lykkelig...

Jeg undres på om det er blitt så viktig for oss at det også blir et hinder for oss?

Hva skal til for å være lykkelig?

Er det et fint hus med det siste og hotteste interiøret? En veldreid, trent kropp? At hele familien har fine, nye klær, og at ungene har alle de kuleste lekene? At man har de kuleste vennene? At man har båt og hytte, og råd til å reise på fine ferier?

Eller er det at man har det man trenger, mat på bordet, klær på kroppen, et sted å bo? Gode venner som lytter og bryr seg? En familie som bryr seg og er glad i hverandre? Tid til hverandre, enten det er på luksusferie eller i et telt på en holme?

 

Etter noen år med utfordringer på rekke og rad, mange tøffe tanker og vanskelige ting, er jeg på et punkt der jeg vil si at jeg er ganske lykkelig. Jeg trives og har det godt. Samtidig kjenner jeg meg utfordret til å gjøre nye ting, ta nye steg. Det føles skummelt, for ting kan jo galt, og jeg har stilt meg spørsmål om det vil ødelegge lykken min, nå som jeg har det så greit.

Disse tankene kjenner jeg irriterer meg skikkelig!

Skal jeg slutte å utfordre/utvikle meg selv i frykt for at ting kan gå galt? Det kan jo gå kjempe bra også!

Er det bare når ting går på skinner at livet er greit?

Selv om ikke alt er perfekt på alle områder, er jeg overbevist at det er mulig å finne lykke i noe hver dag. Det handler bare om hvordan vi måler lykken. Kanskje det er på tide, for noen, å senke standarden litt? Og kanskje det er på tide å stoppe opp litt og tenke etter eller se seg omkring, er det noe som har skjedd i dag som har gjort meg glad/lykkelig?

I tillegg tror jeg at livet er mer enn lykke og nytelse.

Noen ganger er det vondt og vanskelig. Noen ganger må det jobbes skikkelig hardt. Noen ganger kreves det masse svette og tårer.

Ingenting er som et godt måltid etter en skikkelig arbeidsøkt, eller en deilig dusj når man er skikkelig svett og skitten. Å bare spise hele tiden er ikke nytelse i lengden, heller ikke å dusje hele tiden.

Vi trenger begge deler, ytterpunktene eller motsetningene for å kjenne virkelig lykke og virkelig sorg/tap.

 

Jeg vet ikke helt om jeg klarer å få frem poenget mitt, men kanskje bildet under sier litt.

Alle ønsker vel å være lykkelig, men det i seg selv må ikke bli så viktig at vi ikke tørr å leve...

Det har hvertfall jeg bestemt meg for :)

 

(Lånt fra Pinterest)

 



Ny Kongsdøtrebok

Det har vært litt stille på bloggen her i det siste..

Beklager det!

Er ikke det at jeg ikke har ting jeg vil skrive om, men tiden strekker ikke helt til. Og det å skrive ting fra hjertet tar ofte litt tid. Det er ikke bare å rable noe ned for så å trykke "publiser" :)

Men jeg håper og tror at jeg skal komme sterkere tilbake :)

 

Dere som har fulgt bloggen en stund, husker kanskje at jeg skrev om en bok som het "Kongsdøtre" for ca et år siden.

 

 

Den har nå kommet i en ny og utvidet utgave. Noe er likt som i den gamle, noe er tatt vekk og noe er lagt til. Blant annet har jeg skrevet min historie om da jeg mistet lillebroren min. En historie rett fra hjertet om hvor vondt og vanskelig livet var da, men også om hvordan jeg opplevde at Gud var der midt i sorgen, og hvordan Han har vært med i årene etterpå.

Mamma har skrevet sin historie om lillebroren min. Og noen andre kvinner har skrevet sine historier om vonde og vanskelige ting de har gått i gjennom i livet, f eks mobbing, skillsmisse, misbruk, dårlig selvbilde med mer.

Det er en sterk og ærlig bok med mye sorg og smerte, men også med håp og tro på at Gud er med i alle livets situasjoner.

Overskuddet av boka går til Iris Ministry(drevet av Heidi Baker) i Mosambic, et fantastisk bistands- og misjonsarbeid blant hovedsaklig foreldreløse barn og enker.

Boka koster 299,-

Send meg en mail hvis du kunne tenke deg en!

 



Flink pike

Til tider er jeg ganske flink til å plage meg selv med dårlig samvittighet..

Dårlig samvittighet for alt jeg skulle gjort - sortert og ryddet rundt omkring i huset, laget sunn middag fra bunnen av, trent mer, jobbet mer, tatt en videreutdanning, lest flere bøker, fullført diverse håndarbeidsprosjekter, vært en bedre mamma/kone/datter/venninne, blogget mer, lest Bibelen mer, bedt mer, engasjert meg i noe i menigheten, bedt noen på middag......listen er lang!! Og blir bare lengre jo mer jeg tenker på den :)

Det verste av alt er at jo mer dårlig samvittighet jeg har, jo mindre får jeg gjort...

Og den kommer typiske snikende når energinivået er på bunn, når jeg helst bare vil slappe av og lade batteriene...

Hvorfor er det slik? Hvorfor er vi så strenge med oss selv? Ja, tillater meg å si "vi", for over diverse kaffekopper har jeg skjønt at jeg ikke er alene :)

Trenger vi virkelig å være så himla flinke alltid?

Er det kanskje sånn at hvis jeg glemmer den dårlige samvittigheten og heller fokuserer på å være til stede i øyeblikket at jeg får gjort mer? Og at hvis jeg har fokus på det jeg synes er viktig og verdifullt i livet så blir det andre bagateller og trivialiteter som jeg ikke lengre bryr meg om?

 

Det er akkurat som vi måler oss selv i hvor mye vi gjør eller hvor flink vi, det er først da vi blir verdifulle. Og kanskje belønner vi oss selv hvis vi har vært ekstra flinke, eller (kanskje oftest) straffer oss selv når vi ikke har vært flinke. Selvtilliten øker når vi føler oss flinke, og synker når vi feiler og mislykkes.

Noen ganger klarer jeg å rive meg vekk fra den dårlige samvittigheten og se på meg selv i "fugleperspektiv", eller kanskje litt mer sånn som Gud ser meg. Da går det opp for meg at alle disse tankene er feile. Da husker jeg, og innser jeg igjen og igjen, at jeg trenger ikke å prestere for å være verdifull. Jeg trenger ikke å være flink for å bli elsket. Hos Gud er jeg like verdifull og like elsket uansett! Han elsker nemlig ikke på grunn av, men på tross av!

Hos Han kan jeg få være meg selv, helt igjennom, og likevel føle meg som en prinsesse og Fars vakreste øyensten!

 

Jeg tror at hvis jeg klarer å se på meg selv slik, og klarer å leve mer i det, så blir den dårlige samvittigheten mindre og mindre, og kanskje jeg til og med får gjort mer. Men da er det ikke det jeg GJØR som bestemmer hvor verdifull og flink jeg er, men hvem jeg ER!

 

 

Bildet er fra Pinterest.

En bønn

"Skap et rent hjerte i meg, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre!

Kast meg ikke bort fra ditt ansikt, og ta ikke din hellige Ånd fra meg!

Gi meg tilbake gleden over din frelse, og hold meg oppe ved din Ånd som leder meg."

Sal.51.12-14

 

Disse versene ble så levende for meg da jeg leste dem for noen dager siden. Så desperate ord, men samtidig så ydmyke. Dette vil jeg skal være min bønn også, tenkte jeg.



"Se, det glitrer, mamma!"

Vi er på leir, og står inne i en gammel, ekkel dusj, Junior og jeg. Jeg tenker at vi burde hatt badesko på oss, og at det er om og gjøre og skyndte oss slik at vi blir ferdig og kan gå ut igjen.

Så sier Junior: "Se på det fine gulvet, mamma! Det glitrer! Det er det fineste gulvet jeg noen gang har sett, mamma!" Gutten smiler så han stråler :)

Å, kunne jeg bare se verden gjennom hans øyne noen ganger!

 Der jeg ser bakterier og skitt, ser han glitteret i gulvbelegget. Der jeg drømmer meg hjem til mer behagelige fasiliteter er han overlykkelig over å være på ferie og leir.

Jeg kunne fortalt flere slike episoder der en av guttene har fått meg til å tenke i sommer. De har et sånt herlig og problemfritt syn på livet! Så sulten og interessert!

Jeg kunne veldig gjerne lagt litt av mine bekymringer og min snusfornuftighet til side, og heller tenkt litt mer slik som dem :)

Etter den episoden i dusjen bestemte jeg meg for å kose meg på resten av leiren, selv om standarden var enkel. Jeg var vel ikke blitt prippen vel :)

Og jeg fikk så mye tilbake - nytt åndelig påfyll, liv til nye og gamle drømmer, nye venner, (og enda større takknemlighet for dusjen, kaffemaskinen og sofaen hjemme :) )

Bilder fra Pinterest.

Takknemlighet

 

Takknemlig for en deilig sommerdag sammen med de jeg er så glad i.

Så heldig og velsignet jeg er!

Men så lett det er å glemme, for ikke å snakke om å huske og takke Gud for det...

Det er et ordtak som sier noe sånt som; tenk hvis du våknet opp i morgen med kun de tingene du takket for i dag, hvor mye ville det vært?

Noe å tenke på :)

Bildet er fra Pinterest

Livslang kjærlighet?

I ukebladet Kamille leste jeg nettopp en nydelig historie om et ektepar som elsket hverandre hele livet, og døde med bare noen dagers mellomrom. De skulle ha feiret sin 73.bryllupsdag kort tid etter sin død. Familien forteller at de var svært forskjellige, og de hadde begge blitt spurt om ikke de heller vil hatt en annen, en som var mer lik dem selv. Det ville de absolutt ikke, de hadde valgt hverandre, og da var det noen ting de måtte forsake, sånn var det bare. De elsket hverandre til det siste, og viste kjærligheten sin.

Jeg leste historien med tårer i øynene, og beundring, men samtidig håp. Håp om å få oppleve det samme...

I en verden der det omtrent er blitt bytte- og returrett på ektefeller også, blir jeg så glad når noen velger å profilere kjærlighet som varer livet ut.

Kjærlighet handler om å GI og å få. Kanskje er vi mer opptatt av "what's in it for me?" enn "hva kan jeg gjøre for at ektefellen min skal føle seg elsket?"? Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden! Man får det ikke nødvendigvis bedre med en annen ektefelle. Hverdagen kommer dit også! (Snakker ikke om voldelige ekteskap eller utroskap)

Den dagen jeg leste historien var jeg litt sint og oppgitt på min kjære. I en hektisk småbarnshverdag er det ikke alltid så mye tid til hverandre, og det er lett å fokusere på alt som er feil eller som kunne vært bedre. Vi er ikke flink nok til å pleie og arbeide på kjærligheten!

Historien ga meg ny tro og nytt pågangsmot på at det går an. Drømmen om å bli gammel med min kjære overskygget plutselig alle de små hverdagslige bagatellene, og jeg så oss for meg: gammel og krokrygget i armene til hverandre ♥

Vi har jo lovet, innfor Gud, å elske hverandre i gode(null problem) og onde(her ligger utfordringen) dager, til døden skiller oss!!

Lånt fra Pinterest

Velkommen til nye følgere! Håper dere vil trives her!

Er i sommermodus, så det blir ikke så hyppige innlegg, men noen innimellom :)