fredag 11. januar 2013

Fader Vår

 
"Fader vår,
 du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn;
komme ditt rike;
skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
gi oss i dag vårt daglige brød;
og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.
Led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.
For riket er ditt
og makten og æren i all evighet.
 Amen"
 
Jeg og en kompis sitter i en liten, overfylt minibuss i Beijing. Jeg husker ikke hvor vi er på vei eller har vært, men det er trangt og varmt. Kompisen min har fått en "åpenbaring" han ivirig deler med meg, engasjert, med høy stemme og mye armbevegelser. Vi blir alltid iakttatt når vi er ute, rare utlendinger som vi er, men denne dagen ser nok folk litt ekstra. Hva er den han prater om, denne utlendingen?
Jo, han har lest "Fader Vår". Før Jesus lærer disiplene denne bønnen, spør de ham om han kan lære dem å be, og han ber så denne bønnen. Kompisen min hadde tenkt en del på dette, og det han så ivrig delte var at Jesus lærte oss denne bønnen som en oppskrift. Ikke at vi alltid skulle be akkurat "Fader Vår", men at vi skulle bruke den som et oppsett for våre bønner. At vi skulle begynne med å ære og og tilbe Gud, før vi kommer med det vi har på hjertet - enten det er noe vi trenger eller noe vi vil omvende oss fra eller be om tilgivelse for - og deretter avslutte med ære og pris for Hans storhet.
 
"Fader Vår" har lett for å bli en høytidlig bønn, eller bare en oppramsing av ord vi har sagt så mange ganger før, men det er jo egentlig en nydelig bønn. Den inneholder så mye!
Det er mange år siden vi befant oss på den bussen, og dessverre, har kompisen min og jeg gått hver våre veier, men jeg har ofte tenkt på den samtalen i den bussen. Den forandret både mitt forhold til "Fader Vår"(som jeg kanskje så på som litt høykirkelig og formell) og til bønn generelt. Bønn er så mye! Alt i fra hjertesukk til innøvde vers. Jeg tror at begge deler, og alt i mellom, behager Gud, når det er et ærlig og oppriktig hjerte bak.
Men kanskje det er noe i denne "oppskriften"? Å ikke bare "slenge" inn en bønn om alt jeg trenger og som gjerne skulle være anerledes? Men også bruke tid på å gi Gud ære, og tenke på hvem Han er og hva Han betyr for meg...
De gangene jeg gjør det merker jeg at takknemligheten min øker, og fokuset på alt det vanskelige/problemene minker...
Jesus sier jo også i versene før, at vår Far allerede vet hva vi trenger før vi ber om det :)
 
Det var dagens lille oppmuntring :)
Ønsker deg som er innom en god helg!
 
Bildet er fra Pinterest.

2 kommentarer:

  1. Takk for et flott innlegg og oppmuntring, idag var jeg ikke like treg til å svare :-), og der delte du igjen: En Far som VET!

    Jeg tror det ligger en stor hemmelighet her, han vet alt om oss, alt hva vi trenger, alt som vil skje og likevel vil han at vi skal be... Akkurat som kona som vet at jeg er så glad i henne, men (av en eller annen grunn :-)) ønsker at jeg forteller henne akkurat det hver eneste dag!

    Og så tror jeg det gjør noe med oss selv å fortelle Gud dette (han er Herre over psykologien), og samtidig forteller vi alle åndsmakter hvem vi ærer og hvor vi tilhører!

    Ønsker deg og dine en velsignet god helg!

    SvarSlett
  2. Kjære deg - vil bare takke deg for denne bloggen, for denne tjenesten du har og for din evne til å oppmuntre. Du deler så mye som treffer meg. Også dette. Takk.
    Jeg håper du har hatt en god helg så langt. Må Gud velsigne resten av denne søndagen din.
    Her ligger hele min familie og sover. Helt slått ut etter møte i kirken (for å ikke snakke om at vi alle har sovet ca 4 timer i natt...grunnet at minsten styrer sjappa på natta for tiden)...og jeg sitter nå her og finner ro. Nydelig.
    Mange klemmer din vei <3

    SvarSlett

Kom gjerne med tilbakemeldinger på det jeg skriver. Det setter jeg pris på!